Kathrine hadde kjent mannen i over ti år da hun en dag la merke til noe merkelig. De chattet på Snapchat, men akkurat denne dagen oppdaget hun at noen tok skjermbilder av samtalen deres – igjen og igjen.
Hun rakk så vidt å skrive og spørre hva som foregikk, før det gikk opp for henne: Det måtte være kona hans.
– Så jeg slettet meldingen min og ventet på at han skulle ta kontakt. Ti minutter senere fikk jeg en melding: «Vi er blitt oppdaget. Jeg kontakter deg når jeg kan».
Slik beskriver Kathrine det. Mellom 2012 og 2023 hadde hun et av-og-på-forhold med en gift mann. Affæren tok brått slutt den dagen kona hans oppdaget samtalen deres.
Men forholdet hadde startet like plutselig.
De møttes på jobb, da han ble en del av ledergruppen hvor hun allerede jobbet. I starten syntes hun han virket useriøs og litt irriterende. Han, derimot, viste raskt interesse for henne.
– Etter at han hadde flørtet med meg en god stund, ble han veldig direkte og sa at han gjerne ville innlede et forhold med meg. Vi ble enige om at han skulle komme hjem til meg en kveld. Vi lagde mat, og alt føltes veldig kleint. For vi visste jo begge hva dette egentlig handlet om, men samtidig ikke helt.
- Det endte med at vi lå sammen den kvelden.
Derfra utviklet forholdet seg videre.
Han var gift og hadde et barn på to år. Det visste hun godt.
De møttes ofte på søndager – som oftest som venner, for han hadde med seg sønnen. De dro på lekeplass eller ut og spiste is. Samtidig utviklet forholdet seg på jobb, hvor de booket møter alene for å kunne være sammen.
– Jeg visste jo at han var gift og hadde barn. Så i starten ønsket jeg ikke at han skulle gå fra kona si, men det var en sterk tiltrekning mellom oss. Og så begynte jeg å få følelser for ham, sier Kathrine og legger til:
– Han fikk meg til å føle meg begjært og ønsket. Med ham følte jeg meg vakker og sett.
De begynte å snakke mer åpent om følelsene sine, og han åpnet seg om ekteskapet. Han sa at det ikke fungerte, at de ikke hadde sex lenger, og at han ønsket å forlate kona – for at det skulle bli ham og Kathrine.
Kathrine inviterte ham til bursdagen sin – en brunsj med hele familien til stede. Familien visste at han var gift, og på et tidspunkt spurte moren hennes hva kona hans jobbet med.
– Jeg husker han sa til moren min at hun gjerne kunne spørre om henne, men at hun ikke skulle omtale henne som «kona hans». Selv om jeg egentlig forsto ham, var det noe absurd i at vi kunne snakke om elefanten i rommet, men ikke nevne elefanten ved navn, sier Kathrine og fortsetter:
– Når jeg ser tilbake på det nå, tenker jeg: «Hva i all verden drev jeg med?». Men jeg følte vi var kjærester. Vi gikk hånd i hånd på gaten, og vi skrev god morgen og god natt hver dag. Jeg følte at jeg var i et forhold – men et forhold hvor jeg bare fikk 80 prosent av ham.
Tiden gikk, og han utsatte stadig å forlate kona.
Innimellom ble hun lei av å vente og brøt med ham. Men de fant alltid sammen igjen kort tid etter. Slik holdt det på i to år.
– Jeg følte meg mer og mer dum. Venninnene jeg hadde delt det med, spurte om jeg virkelig trodde han kom til å forlate kona si. Jeg svarte alltid «ja». Jeg måtte lyve for meg selv.
– Jeg ser på meg selv som et rimelig intelligent og reflektert menneske, så hvorfor tillot jeg ham å gjøre dette mot meg og gjøre meg lei meg hver gang? Men det er ikke så svart-hvitt. Det handlet om at jeg lengtet etter å være i et forhold og få et barn til.
Han ble sagt opp fra jobben deres, og det ble vanskeligere å møtes. På valentinsdagen i 2014 skrev han at han ikke kunne gå fra kona og ikke ønsket å kaste bort tiden hennes. Han avsluttet kontakten.
Det var første gang han tok avstand, og det endret maktbalansen mellom dem.
Kathrine fikk dyp kjærlighetssorg og slet i lang tid etterpå. Hun tok seg tid til å kjenne etter hva hun selv ønsket. Hun hadde et sterkt ønske om å få et barn til. Til slutt bestemte hun seg for å få barn med donor, og i 2017 fødte hun en datter.
Etter permisjonen sa hun opp jobben og fikk seks måneders sluttpakke. I prosessen med å finne ut hva hun ville videre, begynte hun å gå til en coach. Der fikk hun råd om å ta kontakt med nettverket sitt og be dem beskrive henne som leder – som et verktøy for å finne sine styrker.
– Og da dukket han opp i tankene mine. Jeg brukte litt tid på å vurdere om jeg skulle kontakte ham. Til slutt gjorde jeg det. Jeg skulle ønske jeg kunne si at det bare var av faglige grunner. Men det er klart jeg håpet vi kunne gjenoppta en eller annen form for kontakt. Jeg ville også forstå hvorfor han brøt med meg i 2014.
Han var fortsatt gift, og han og kona hadde flyttet ut av byen med sønnen. Men han var ofte i København i jobbsammenheng, og de tok opp kontakten igjen.
– Vi hadde ikke sett hverandre på flere år, og det første møtet var overveldende. Motivasjonen min for å se ham igjen, var helt klart å få tilbake noe av selvtilliten min. Denne gangen var det heller aldri snakk om at vi skulle bli kjærester.
– Med ham følte jeg meg fortsatt som den vakreste kvinnen i byen. Jeg trengte den valideringen for å begynne å elske kroppen min slik den var etter graviditet og fødsel. Datteren min hadde begynt i barnehage, men jeg hadde fortsatt ingen kontakt med kroppen min. Før det hadde bare tanken på å date vært angstfremkallende – bare tanken på å måtte kle av seg foran noen.
En dag dukket konas Facebook-profil opp under «Personer du kanskje kjenner» hos Kathrine. På profilbildet var det tydelig at kona var gravid igjen.
– Jeg syntes ikke det var rettferdig at han satte meg i den situasjonen. De hadde jo allerede ett barn. Jeg vet at det ikke nødvendigvis gjør det verken bedre eller verre at et nytt barn var på vei, sier Kathrine og legger til:
– Men det var noe med at han og kona hadde bestemt seg for å få barn nummer to, mens han fortsatt lå med meg på hotellrom i København i helgene. Det syntes jeg var voldsomt.
Likevel ble det ikke til et brudd – hun fikk fortsatt den bekreftelsen og anerkjennelsen hun trengte.
De møttes særlig i helgene, hvor de tilbrakte all tid på hotellrom. Søndag kveld dro hun hjem og var mamma igjen.
Slik holdt det på i fem år.
Helt til kona hans ble mistenksom og oppdaget samtalen deres på Snapchat.
Det gikk omtrent én time fra han sendte meldingen om at de var blitt oppdaget, til han ringte.
Kona hadde funnet svært eksplisitte bilder av Kathrine og mannen. Det var dem hun hadde tatt skjermbilder av for å sende til sin egen telefon.
– Han sa at han skulle kontakte meg noen dager senere. Jeg svarte at jeg i hvert fall måtte vite at bildene ble slettet. Han forsikret meg om at det skulle han sørge for.
– Jeg synes det er den mest grusomme måten hun kunne oppdage det på. For de bildene kommer hun jo aldri til å glemme. Jeg hadde enormt mye omsorg for henne i den situasjonen.
Senere samme dag fikk Kathrine en SMS:
«Jeg har gjort en stor feil. Det er jeg veldig lei meg for. Men du må aldri kontakte meg igjen. Med vennlig hilsen xxx»
De pleide aldri å kommunisere via SMS, og tonen bar tydelig preg av at det ikke var han som hadde skrevet meldingen.
Kathrine trodde fortsatt at han kom til å kontakte henne når han fikk mulighet. Men det gjorde han ikke.
– I stedet ble jeg blokkert overalt – på Snapchat, Instagram, Facebook og LinkedIn. Det var første gang jeg virkelig tenkte at dette ikke var greit.
Så hun tok kontakt med ham via jobbmailen. Hun skrev at han måtte ta kontakt slik at de kunne avslutte det ordentlig. Og at hvis han ikke gjorde det, ville hun gå til politiet på grunn av bildene hun fortsatt bekymret seg for.
En halvtime senere ringte han. De snakket sammen. Kathrine forklarte at hun trengte å møtes over en kopp kaffe, snakke ut og få avsluttet det på en ordentlig måte. Det skyldte han henne. Han var enig.
De ble enige om at han skulle kontakte henne når han hadde mulighet. Nå har det gått snart to år, og hun har akseptert at det trolig aldri skjer.
– Jeg ser tilbake på det hele med stor mildhet. Jeg forstår at en kvinne ble såret. Og jeg forstår at utroskap i et forhold er en voldsom handling. Men hvis paret klarer å finne tilbake til hverandre, kan det også gi ny energi og fornyelse til ekteskapet. Jeg håper de to har funnet sammen, hatt dype samtaler og nå har et ekteskap som faktisk fungerer.
Hun var klar over at han var gift og kunne ha sagt nei. Men hun mener det ikke er hennes ansvar om ektefellen blir såret – det ansvaret ligger hos ham.
Hun forstår godt at mange mener «den andre kvinnen» bærer en del av ansvaret, men hun ser det annerledes. For henne er det personen som velger å være utro, som bærer det primære ansvaret.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Femina, som i likhet med Dagbladet, er eid av Aller Media.
Vi bruker kun Kathrines fornavn i denne artikkelen. Hun er anonym av hensyn til de involverte partene. Redaksjonen kjenner hennes fulle identitet.
If you often open multiple tabs and struggle to keep track of them, Tabs Reminder is the solution you need. Tabs Reminder lets you set reminders for tabs so you can close them and get notified about them later. Never lose track of important tabs again with Tabs Reminder!
Try our Chrome extension today!
Share this article with your
friends and colleagues.
Earn points from views and
referrals who sign up.
Learn more